Not to Argue With

Det eneste som røker skitt av denne milepælen, er at tittelen på skiva høres litt for mye ut som en punk-lignende dings. Men egentlig er dette det råeste og beste av gammel-skule-sort-metallen, spesielt når man tenker at den er fra 1984. Det ble dog en del krangel mellom Euro-ny-mus' Mayhem og Satan Kvemmer'øl om hvem som hadde oppfunnet denne stilen. De ble venner hele gjengen, og bestemte seg for å dele æren. Platen, som om kort tid vil befinne seg på Internett, hele greien, er delt opp i tre spor à tre minutter, og det lukter røg etter at gutta har vist akkurat hvorfor de ble plukka opp av Black Make-Up - Norges første sort-metall-plateselskap - og akkurat hvorfor de ble kasta ut av musikkskolen, barneskolen, ungdomsskolen og barnehagen, samt seks/femårsklubben . . . og barnehjemmet og asylet . . .
Vi får servert mongo-gal hyper-metal med drøye trommer og drøye gitarer. Skrikingen her er så grim, men akk så følelsesladet, og jeg nærmest smoger av nostalgi når de ni minuttene er ferdig. Deretter setter jeg repeat-knappen på gimmern, og smoger videre. De to ungdommene har, i likhet med denne tidens Mayhem, ikke brydd seg så mye om produksjonen. Men husk, en produsert Satan Kvemmer'øl-skive er ei en Satan Kvemmer'øl-skive i det hele tatt.

Den Grumme Vinden av Død Ifra Nordnes (3:00)

Paa Doedsrikets Daampende Fjell (3:00)

Naar en Saatanist Har en Bensinkanne for Hånd
(og står klar med lighter for den andre) (3:00)