Satan Kvemmer'øl
Forfattet av Per Holm

Satan Kvemmer'Øl ble dannet i 1980 av Euronymous (Øystein Aarseth), Gale Heimdall (Peter Danielsen) og Tormodt Dreper (Simon Andreassen) som gruppen Leather 'n' Spikes. På denne tiden var gruppen fans av bla. Kiss, Black Sabbath og litt eldre Metal Piece. Men, tidlig på 80-tallet fant gruppen en cd av Venom, og fant ut at de ville lage litt sånn slemmere musikk, slik som gutta, og skiftet navn til Satan. Men Euronymous likte ikke ideene til Tormodt og Heimdall, han syns det var litt for sykt. Euronymous dannet gruppen Mayhem, som også spilte sortmetall, og spilte inn demoen "Pure Fucking Armageddon".

Satan went on til å bli et av de mest infamøse band noensinne, og ble kjent for å så frøene til hele death/doom/black metal genren. De var originale, de var konglende, de var gale, men de lød dritt. I 1983 gjorde de noen konserter med Venom-cover og med egne sanger, som "I Am Evil" og "Very Bad Man", med riff som stinket av dårlig Venom. De anskaffet seg en trommis senere, og ble med ett mer populær blant publikum. De sendte sin demo "Very Bad And Evil Man" rundt, og ble skutt et par ganger på kloss hold av folk i plateselskapene som ikke ble særlig glad i musikken.

I Juni 1983 ble Gale Heimdall tiltalt for mord på syv mennesker, men ble frikjent etter en uke i varetekt når det ble funnet ut at han bare hadde gnasket på likene etter at de var blitt drept av en annen gubbe, nemlig meg; Per Holm.

Satan bodde i julen 83 i rennesteinen i distriktet Bygdøy, Oslo, og fikk stadig mindre lyst til å leve. Men så, I 1984 ga de ut sin milepæl av en sortmetal-demo, med det nye navnet Satan Kvemmer'øl, uten de tidligere "hitlåtene" fra demoen; Not to Argue With. I den satanistiske sirkelen ble denne en klassiker, men det oppsto krangel mellom Mayhem og SKØ siden musikken [ikke] var ganske lik, og Mayhem hadde gitt ut demoen sin før denne skiva. Det ble bevist i retten at SKØ hadde skrevet musikken før Pure Fucking Armageddon berørte rumpesprekken i musikkindustrien, og Euro og SKØ ble venner igjen; men Euro var fortsatt ikke glad i idéene til SKØ.

Senere på året, etter utallige tiltalelser for mord og kirkebrann, ga de ut den ikke-så-bra-som-den-forrige sirkel-smultringen -- "Dead." Med litt bedre anti-produksjon kom SKØ til finalen i Eurosong contest i 1984, hvor de fikk totalt, utregnet, med moms, 0.00 stemmer.

Etter opptredenen møtte SKØ de to beryktede massemorder-satanistene Boronv Petersson og Per Holm, og disse to ble gjengangere i både SKØ's musikk og liv.

Etter pop/glam-perioden

Ja, SKØ hadde en periode hvor de dro både glam og pop/rock låter, men den tar vi bare og skumsjekker. Noen kjenner kanskje SKØ i sin pop/glam periode best som midlertidige medlemmer i gruppen Metal Piece (1972-), som nå lever videre uten de to. Denne perioden (84-87) var SKØ's alkohol/narko/blodfrie periode i musikken, og det fikk konsekvenser for deres musikalske habilitet. I 1988 prøvde SKØ å gi ut sin ferske EP Mouthful of Chunks, men distriktsvernet og KAVA (den kommunale anti-volds alliansen (uggh!!)) fikk stoppet dem, samt anmeldt dem for tjuefem mord og et grotesk cover.

Disse tiltalene ble selvfølgelig henlagt etter at Simon Andersen fikk hår på tissen, hvorfor vet ikke jeg. SKØ fikk likevel ikke gitt ut skiva gjennom Black Make-Up, men de fikk budsjettert et par hundre eksemplarer selv, som med jevne mellomrom blir funnet rundt om i verden. Deretter gikk SKØ hen på en verdensturne. Denne ble en suksess, og SKØ spilte inn Live in Peking og Live in Naziburgh. Altså, SKØ er ikke nazister, bare så du vet det. Så, etter et par hundre flere mord-tiltaler, ville SKØ gi ut sin første doom-influenserte skive, noe som resulterte i Veldig Gammel Kiste, hvor de vekket gammelkongen fra de daue og fikk ham til å synge. Dette var også den første skiven hvor jeg og Boronv var med, jeg på vokal og Boronv på trommer/bass, men bare på et fåtall sanger. Veldig Gammel Kiste er forresten SKØ's lengste skive.

DEL 2 KOMMER SENERE